Mortenius Haugenius

Reise fra Begby, aaall the way to San Francisco?

Begby A-lag 2009 Foto: Jørgen Grytøyr

Som nevnt tidligere her på bloggen setter jeg kursen mot San Francisco i januar. Jeg er helt sykt klar! Klar for å oppleve en ny kultur. Klar for å gå på en bra skole, bli pusha og forhåpentligvis lære masse. Klar for å bo for meg selv igjen. Klar for å bli kjent med nye mennesker. Klar for å forbedre engelsken. Og klar for å ta en (eller femten) pils med Bjørn.

MEN.. Er jeg egentlig så klar for å reise fra Begby? Når jeg skriver Begby tenker jeg ikke på stedet Begby, men folka herfra, og andre i gjengen som har funnet ut folk fra Begby er ganske allrighte. Makan te gjeng vi har blitt her på Begby nå skal man lete lenge etter. På lørdag var det avslutningsfest med A-laget, og for en kveld det var! (Se forøvrig video fra kvelden på BegbyTV. Jeg er så utrolig glad for at jeg har blitt en av gutta, selv om jeg ikke spiller på laget. En ankelskade som jeg forsatt sliter med satte en stopper for comebacket etter tre treninger i sommer. Men, det førte jo til at jeg fikk mer tid til å jobbe med BegbyTV, så det var jo ikke bare negativt.

Selv om jeg har stått på sidelinja med kamerat i stede for å bidra ute på banen, så har jeg virkelig følt meg som en av gutta. Akkurat det tror jeg er ganske unikt for Begby A-lag. Gutta bryr seg om hverandre og trives godt i hverandres selskap. Som styret i klubben påpekte på avslutningsfesten; Begby A-lag er ikke bare noen som møtes for å trene fotball noen ganger i uka, det er en kameratgjeng.

Jeg tror det kommer til å bli veldig vemodig å forlate folka mine i januar. Men det er snakk om at noen tar turen over, og jeg er jo tilbake igjen i juni. Det er jo bare noen små mnd.

Noen blogglesere som har bodd langt fra heimen over lengre tid som har noen kommentarer på hjemlengsel?

PS: Til DMPro-folk som kanskje ikke hadde forventa et slikt innlegg her på bloggen: jæjæ..

Kanskje det kommer en Begbygutt tællænes borti gata der? Foto: Bjørn Eivind Rostad